Boligblokk ved Metro senter

Slik har vi bygget boliger i snart 75 år

Det har ikke alltid hett BORI. Men det har alltid foregått på Romerike, og det hele startet i 1946 med de tre boligbyggelagene på Lillestrøm, Skedsmo og Lørenskog. Krigen var så vidt avsluttet og bolignøden var enorm.

Nye og gode boliger for befolkningen ble ansett som helt avgjørende for samfunnsutviklingen etter krigen. Med opprettelsen av Husbanken og etablering av boligbyggelag over hele landet kom den sosiale boligbyggingen i gang. De første årene var preget av trang økonomi og svært begrenset tilgang og rasjonering på byggematerialer.

Her får du vår etterkrigshistorie.

40-tallet

Folk måtte ha tak over hodet, også på Romerike. Etter å ha bakset med tomtespørsmål og byggetillatelser, finansiering og materialknapphet, kunne Lillestrøm Boligbyggelag i oktober starte grunnarbeidene til to blokker på tre etasjer. Dette skulle bli borettslaget i Alexander Kiellandsgate. Bare måneder senere startet arbeidene med Borettslag 2, med 32 leiligheter, hovedsakelig i to etasjers firemannsboliger i tre. Byggetomtene ble gravd ut for hånd og tømmer ble kjøpt «på rot» fra Trysil. Dette var tunge og langsomme prosesser som ikke ligner mye på dagens industrielle boligproduksjon.

Leilighetene var i all hovedsak to-og treroms, enkelt utstyrt. Men for de 92 husstandene som flyttet inn i årene 1948-49 var det sannsynligvis som å komme til himmelen.

Sorthvitt bilde av en boligblokk

50-tallet

Dette var tiåret da den sosiale boligbyggingen virkelig skjøt fart. I Oslo så store boligprosjekter, som de på Lambertseter og Manglerud, dagens lys.

FRA ENEBOLIG TIL LEILIGHET

På Romerike fortsatte boligblokkene å sprette opp av bakken. I Alexander Kiellandsgate på Lillestrøm vokste blokkene til fire etasjer videre nedover i gata. I Skedsmo forøvrig dukket det opp både firemannsboliger i trivelige trehus og de etter hvert så vanlige tre- og fireetasjers blokkene. Leilighetene var fremdeles enkle, men tilgangen på byggematerialer var blitt vesentlig bedre, både i volum og kvalitet. Arkitekturen var enkel og funksjonell, og ikke minst fremsto de nye borettslagene som moderne, mange med felles fasiliteter som for eksempel vaskekjeller, tørkeloft og slikt.

Les også: Derfor oppsto boligbyggelagene

60-tallet

Mens mye av borettslagsbebyggelsen på Romerike opp gjennom 50-tallet ble bygget som en etterfølger av eneboligstilen med trehus i to etasjer, gjerne som firemannsboliger, ble 60-tallet på mange måter den klassiske fire-etasjers blokka sitt tiår. Mens man i hovedstaden, bare et par mil lenger syd hadde begynt å bygge i høyden, holdt romerikingene seg fremdeles til beskjedne byggehøyder. Derimot bygde man bredt – både i og rundt Lillestrøm, i Skedsmo forøvrig og på Lørenskog vokste boligblokkene opp og ga nye, moderne boliger til tusenvis av mennesker.

Men den nye tiden med nye og større byggehøyder lot seg ikke stanse. Mot slutten av tiåret kom diskusjonene om arealbruk og vern av jord og skog på agendaen til støtte for høyhusbebyggelse. Samtidig raste debatten rundt bomiljø i de såkalte menneskefiendtlige drabantbyene. Dette resulterte i en - for Romerike ny boligtrend - rekkehuset.

På Skårertoppen endte man opp med et av regionens mest omdiskuterte prosjekter, nemlig høyblokker på 14 etasjer, samtidig som man begynte planleggingen av lavhusområder som Skjettenbyen.

70-tallet

Selv om dette tiåret mange steder i landet ble høyhusenes tiår, ble det ikke flere 14-etasjers blokker på Romerike. Da de siste beboerne flyttet inn i 1972, hadde Skårertoppen skaffet nærmere 1000 fornøyde familier tak over hodet. Men boligbyggingen på Romerike tok en annen retning. Man bygde stort, men ikke lenger så høyt.

Kurland-utbyggingen fra 1976 og Skjettenbyen, som sto ferdig i 1975, kan stå som gode representanter for boligbyggingen i regionen i dette tiåret. Borettslagene på Kurland markerte en ny standard og et svar på ønskene om mer variert utbygging med rekkehus, terrassehus og eneboliger. Skjettenbyen på sin side ble det første prosjektet i Norge som for alvor kombinerte rasjonell produksjon, elementbygging og brukermedvirkning i stor skala.

Moduler på 3x3 meter ga muligheter for stor fleksibilitet og variasjon i bygningsmassen. Garasjeanlegg i utkanten av området og bilfrie gangveier mellom husene var også relativt nytt på Romerike.

Les også: Minner fra min første bolig

80-tallet

Da 80-tallet kom, hadde boligbyggingen på Romerike på mange måter funnet sin form med rekkehus, blokker og terrassehus i en god og balansert variasjon. Det var imidlertid noe helt annet som skulle komme til å prege dette tiåret, nemlig boligkrakket. Mens midten av 80-tallet var preget av økonomisk optimisme, frislipp av lånte penger, deregulering av boligmarkedet og eksplosiv prisvekst, sto landet plutselig i den verste økonomiske bakrusen på mange tiår med devaluering, økende arbeidsledighet og et boligmarked i fritt fall mot slutten av 80-tallet.

Likevel ble det bygget mye og godt frem til krakket. De 1200 boligene på Holt-Vestvollen ble tildelt byggeskikkprisen i 1987, og delvis som et resultat av boligkrisen ble det gjennom stiftelsen UBOL (Utleieboliger for Ungdom i Lørenskog) i 1989 ferdigstilt 16 utleieboliger for ungdom i etableringsfasen.

Alexander Kiellandsgate Borettslag                                                                   Alexander Kielland borettslag

90-tallet

Boligkrakket kom også til å prege den første delen av 90-tallet. Prisene på bruktboliger var omtrent halvert over natten, alle bremser ble slått på, og planlagte byggeprosjekter ble lagt på is. Nybygde boliger ble stående usolgt.

Men etter regn kommer sol. Mot midten av tiåret begynte det igjen å lysne i boligmarkedet og optimismen vendte sakte tilbake. Den nye flyplassen på Gardermoen skulle åpne i 1998 og et nytt press på området begynte å bli merkbart.

Sentrale prosjekter i Lillestrøm, som Stortorget Borettslag og Lillestrøm Torv, utbyggingen på Nesåsen, og ikke minst ekspansjonen til omliggende kommuner som Sørum, Ullensaker og Årnes kan stå som gode representanter for boligbyggingen i regionen på 90-tallet.

2000-tallet

Verden pustet lettet ut da det viste seg at den likevel ikke brøt sammen i total datakollaps ved årtusenskiftet. En stadig økende tilflytting til Romerike fra omliggende områder – som Oslo og Mjøsregionen, bidro til å sette ny fart i boligbyggingen på Romerike. Lillestrøm vokste stadig i omfang og betydning som regionhovedstad med et ekspansivt næringsliv og et godt og variert boligtilbud. Ikke minst takket være den viktigste aktøren i markedet, som i 2006 fikk navnet BORI, som følge av fusjonen mellom Romerike Boligbyggelag (ROBO) og Lillestrøm Boligbyggelag (LSBO).

Fusjonshistoriene siden 1946 har vært mange og sammensatte og får bli heller omtalt en annen gang.

Grindatunet sameie Råholt                                                                      Grindatunet på Råholt

 

På 2000-tallet fortsatte utviklingen fra 90-tallet med høy aktivitet på «hjemmebane», men også videre ekspansjon langt utover de tradisjonelle hjemkommunene til selskapet.

Hva er så den typiske BORI-boligen i vårt århundre? Det nærmeste vi kommer et svar, er sannsynligvis «den boligen du vil ha». Vi bygger både sentralt og landlig, vi bygger lavt og høyt, vi bygger blokkleiligheter og rekkehus, vi bygger i tre, glass og betong, vi bygger store dyre leiligheter og vi bygger rimelig for førstegangskjøperne.

På 40- og 50-tallet var folk lykkelige over i det hele tatt å få tak over hodet. Det er andre tider nå.

LES ALT OM BOLIGBYGGELAG, MEDLEMSKAP OG FORDELER HER

Bilde av Lill Eriksen
Lill Eriksen
Salgs- og markedsdirektør